Den 12. Juni sto jeg på den første av 377 topper over 2000m og jeg var livredd. Aldri før hadde jeg vært mer redd for å starte en ekspedisjon. Drømmen min var å bestige alle toppene over 2000m på under 100 dager. Jeg skulle prøve på noe ingen hadde vært i nærheten av tidligere. Da jeg begynte planleggingen virket fort hele prosjektet uoppnåelig, det var så komplekst at jeg måtte lære meg programmering for å kunne føle på en form for kontroll. Samtidig som det hele tiden tikket inn meldinger der folk sa: dette er umulig og jeg måtte nesten være dum om jeg prøvde.

​

Første toppen var Veslesmeden og allerede her følte jeg på en redsel for hva jeg hadde begitt meg ut på. Jeg tror ingen liker å feile, og allerede på den første toppen kjente jeg en uggen følelse: Hva om alle som har sagt dette er umulig har helt rett? Jeg har nok aldri følt meg så liten før. Det hjalp ikke med en mislykket bestigning av Urdadalstinden på dag fire, og et ekstremt ruskevær på dag fem. Jeg husker god jeg lå i teltet utenfor Spiterstulen da jeg sa: Nå ønsker jeg bare å dra hjem, dette virker helt umulig å skulle klare alle toppene. Jeg vet ikke om jeg har motivasjon til å fortsette.

​

Jeg fortsatte likevel og motivasjonen økte. Kroppen presset jeg hardere enn jeg noen gang hadde gjort tidligere. 14-17 timer i steinur på en dag ble normalen, og i over tre uker uten en hviledag gikk jeg alt jeg kunne. 2500 høydemeter og 25km ble en normal dag, en lang dag var 3500 høydemeter og 35km. Jeg hadde mange lage dager.

​

Et lite problem av gangen ble løst, og sakte, men sikkert nådde jeg nye milepæler: 100 topper, 200 topper og 300 topper. Da jeg sto på toppen av Skarstind i solnedgangen virket det plutselig mulig å klare alle toppene på godt under 100 dager. Jeg manglet bare 195 topper. På den andre siden ble jeg mer og mer sliten i hodet. Lite søvn og ekstreme fysiske påkjenninger kombinert med komplekse dagsetapper gjorde det tøft. Jeg klarte sjeldent å tenke mer enn tre dager frem.

 

Det var derfor det var så fantastisk å stå på toppen av Stetind den 24. August. Det var topp nr 377 på 73 dager. I det øyeblikket kunne jeg kjenne på en enorm glede etter å ha levd ut drømmen om å bestige alle toppene på under 100 dager. Jeg hadde lykkes med det folk sa var umulig, og jeg hadde satt en rekord.